Dette innlegget er skrevet sammen med min eksamenspartner Kristin Myhrmoen.
På starten av semesteret fikk vi vite at vi skulle lansere vår helt egen nettbutikk med egne produkter eller tjenester. Hvordan skulle vi løse dette? Hva må til for å få til dette? Ingen av oss har erfaring med å drive nettbutikk, hvordan en kjøre annonser, skaffer trafikk til nettsiden og analysere trafikken.
Vi har hver vår bakgrunn, og ulik erfaring. Jeg har erfaring som grafisk designer og studerer nå Markedsføring og salgsledelse. Kristin har jobbet med interiør de siste 3 årene og studerer Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling. Hva skal vi liksom selge?
Valget falt på plakater. Egendesignede plakater. Og jeg tror vi har bygd på våres kunnskap og erfaring på en god måte.
Sett opp en nettbutikk. Beskriv hvordan dere tenker å håndtere logistikk, markedsføring og kundeservice. Loggfør prosessen. Lag en digital strategi. Analyser nettbutikken.
Wow. Jeg har gjort lignende oppgaver før, men ikke på bar bakke. Ikke så omfattende. Og ikke uten å ha gått igjennom teorien bak prosessen på forhånd.
Dette ble den største utfordringen med denne oppgaven. Vi vet jo ikke hvordan vi gjøre noe av dette.
Jo, vi har jo satt opp en nettside tidligere, både på studiet og før vi begynte å studere. Vi kan å sette opp et domene og webhotell. Det kan vel ikke være så annerledes å sette opp en nettbutikk?
Heldigvis var det ikke det, men likevel så var det ikke helt likt. Vi tok i bruk Shopify til nettbutikken vår, men det har vi aldri brukt før og her dukket det opp masse rare funksjoner vi aldri har vært borti før.
Det var én del av oppgaven.
Oi, dette ble litt mye. Hvordan skal vi få til dette og følge med på forelesning hver uke – og jobbe? OG denne bloggen vi skal oppdatere?
Tidsstyring har vel kanskje vært vår svakhet i denne oppgaven. Vi har hatt altfor mye å gjøre, selv med hjemmestudier under en pandemi. Å ha forelesere som har en litt annerledes lærestil enn hva vi er vandt til satte oss litt ute av spill, og vi måtte på egenhånd finne ut av alt selv. Vi fikk jo ikke spurt medstudenter på vei ut av forelesningssalen heller, for forelesningssalen var jo hjemme i stua.
Men som vi har lært! Både ved hjelp av disse foreleserne som ber deg «Google det», gjesteforeleserne som forteller oss om erfaringer fra å jobbe med akkurat dette i praksis og ved å Google det.
Og som vi har Googlet! ALT!
(vi har brukt pensumbøkene litt og da…)
Hvordan man kobler opp Shopfiy og Google Analytics. Hvordan man jobber med e-postmarkedsføring. Hva skal vi egentlig skrive i disse e-postene? Hva er egentlig SEO? Hvordan kjører man annonser gjennom Facebook? Betalingsløsning ja, det må vi også ha.
Vi har prøvd og vi har feilet. Og vi har lykkes. Nettbutikken er oppe. Det er siste uken av semesteret og siste innspurt på oppgaven gjenstår, og litt analysering av data – men nå vet vi hvordan vi gjør alt! (eller så bare Googler vi det igjen)
Vi googler alt. Hele tiden. Det er vårt nye leksikon. Alltid tilgjengelig, på nett. Før var alt alfabetisk, men hva som gjør at navnet på din bedrift havner øverst på søkeresultatet har ingenting å gjøre med selve navnet lenger.
Hva må du gjøre for å havne på toppen? Hvordan får du mulige kunder til å ha et større ønske om å velge deg fremfor en konkurrent?
Du tror kanskje at det er tilfeldig? Neida. Det handler om organisk og betalt søk, spesielt om SEO, SEM, hvor mye du er villig til å betale og hvor god du er til å utforme triggende annonser.
Search Engine Marketing (SEM) er en form av digital markedsføring som handler om å lede trafikk til et nettsted via søkemotorer som Google og Bing gjennom ulike prosesser. En kan benytte Search Engine Optimizing (SEO) eller betalt søk og pay-per-click (PPC) som et virkemiddel for å ha god markedsføring i søkemotorene.
Hva er betalt søk?
Betalt søk handler om å annonsere i søkemotorene for å få god synlighet, og en vanlig type annonsering er Pay-per-click-annonsering (PPC) hvor du betaler for trafikken du får til nettsiden din. Da betaler du Google eller Bing for å ha annonsen der og eventuelt for hvert klikk brukere gjør på linken din. Betalt søk går også under det vi kaller betalte kanaler.
Hva er organisk søk?
Om man ikke ønsker å betale store summer for å havne øverst på SERP (Search Engine Results Page) finnes det mange metoder å påvirke algoritmene og indeksene til søkemotorene, og det er dette organisk søk handler om. SEO er en stor del av dette, og er en fellesbetegnelse for ulike tiltak som vil forbedre synligheten din.
Dette gjøres ved å optimalisere både gammelt og nytt innhold på nettstedet ditt eller i de ulike kanalene bedriften din benytter. Ved hjelp av god optimalisering av dine egne kanaler, blir dette en del av dine fortjente kanaler i markedsføringsstrategien.
Jeg skal ikke gå dypt inn på alle virkemidler og tiltak man kan benytte i SEO, siden jeg allerede har en guide på bloggen om dette, men jeg kan fortelle litt om resultatene det kan få for bedriften din:
Om du havner høyt på SERP-sidene eller på Position «O» skaper du gratis trafikk til nettstedet ditt eller din fysiske lokasjon ved å treffe relevante kunder som faktisk har søkt etter din tjeneste eller ditt produkt. Og dette gjør du uten store kostnader!
Position «O» er det Google kaller sitt nye toppsøkeresultat, som vi finner øverst på SERP (hvis Google har funnet et perfekt svar på det som søkes etter). Dette er ikke noe du vil få opp på hvert eneste søk du gjør på Google, men det er en perfekt mulighet for din bedrift å havne på Position «O».
Google ser etter innhold som er konkret, relevant og svarer på akkurat det som blir spurt etter. Om du klarer å sikte deg inn på dette og lage innholdet Google ser etter kan du sikre deg denne posisjonen, og få en gylden mulighet for organisk og fortjent markedsføring.
Og ikke minst er klikkfrekvensen til de øverste linkene på SERP er betydelig høyere enn de følgende plassene:
I motsetning til organisk søk, som kan ta lang tid å optimalisere og få resultater, er betalt søk en rask måte å bli synlig på. Med en annonsekampanje i Google Ads kan du være på første SERP på kort tid. Dette kan være spesielt nyttig om bedriften har en ny nettside eller nye produkter eller tjenester de vil markedsføre. Men du må fortsatt sørge for godt innhold på nettsiden som svarer på brukerens søk.
Organisk søk handler i hovedsak om å jobbe med nøkkelord som blir søkt etter og å tilpasse innholdet til å være relevant for disse nøkkelordene man ønsker å fokusere på, men det er også dette betalt søk baserer seg på.
Når du jobber med betalt søk er dette noe du burde tenke på:
Hvilke søkeord vil du «kjøpe» synlighet på? Nøkkel- og søkeordene som gir høyt volum, lav konkurranse og er relevant for din bedrift og brukere vil gi det det ideale søkeordet.
Budgivningsstrategi
Det er budet ditt og hvor mye du er villig til å betale som kan avgjør om annonsen din vises. Men husk at penger betyr ikke alt, og at dette også avgjøres av kvaliteten på innholdet ditt. Er kombinasjonen av dette god vil du få høyere rangering på SERP.
Bud + Quality Score = Ad Rank
Når du setter bud i Google Ads kan du velge automatisk eller manuell budgivning. Googles automatiske budgivning setter budene for deg basert på AI og maskinlært tilpasning. Men vet Google om salgskampanjen du skal ha neste uke? Nei, kanskje ikke. Da kan det lønne seg å benytte manuell budgivning hvor du legger inn dine egne bud. Dette gir deg god kontroll over kostnadene og det er tross alt du som har best innsikt i dine egne kampanjer og behov.
Det kan være hensiktsmessig å kombinere begge budstrategiene, og jobbe med de litt om hverandre for å få best mulig resultat.
Annonseutforming
Hvordan skal du få målgruppen inn på siden din? Med en godt utformet annonse. Annonsen skal trigge klikk til siden din, si noe om hva man kan forvente å finne på siden, inkludere søkeord, call-to-action og viktige selling points som kan skille deg fra konkurrentene.
Budskapet ditt bør være relevant og tilpasset gjennom hele året, så du kjører ulike kampanjer basert på årstider eller bedriftens kampanje- eller markedsføringsplan, samt bransje-salg som Black Friday og julesalg om dette er relevant for din bedrift.
Eksempel på utforming av annonse i Google Ads.
Ekskluderinger
Du bør også tenke på hvor du ikke ønsker å være synlig. Dette er like viktig som hvor du ønsker å være synlig, fordi alle søkeord er ikke lønnsomme. I Google Ads kan du legge inn negative søkeord som du ikke ønsker at annonsen din skal trigge på.
Search Term Report
Search Term Report i Google Ads er en gullgruve for vedlikehold og optimalisering av annonsene dine. Denne rapporten gir deg oversikt over søkeord som faktisk har trigget annonsen og brukere, og kan hjelpe deg med å finne nye, bedre eller mer lønnsomme søkeord å fokusere på. Husk at målet med annonsene er å gjøre det lett for kundene å konvertere til deg og din bedrift.
Hva er best? Organisk eller betalt? Konklusjonen kan en vel si at er en god kombinasjon, fordi både organisk og betalt søk har hver sine fordeler og ulemper – men kombinert gir de gode resultater for enhver bedrift! Jobb målrettet med begge taktikkene for å få høyest mulig effekt!
Takk til Anders Mamen og gjesteforeleserne Håkon Njøten (Høyskolen Kristiania) og Hannah Haraldsen Lindelien (Inevo) for en spennende forelesning om akkurat dette, og god innføring i hvordan man jobber med dette i praksis.
Strategi definerer vi gjerne som en organisasjons langsiktige valg og handlinger i skiftende omgivelser (Lene Pettersen – Hva er strategi?, 2020). Man kan ikke alltid vite hvordan fremtiden ser ut, men med strategi tar man beslutninger og valg som man håper gir organisasjonen fordeler i fremtiden. Og en god strategi vil da resultere i lønnsomhet på lang sikt.
Hva er en god strategi?
En god strategi bør skape verdi, og fange opp verdi. Og en strategi handler om å sette mål, legge en plan for hvordan man skal nå disse målene, prioritere mulige tiltak og ta de nødvendige beslutningene for å implementere dette i organisasjonen.
Bakgrunnen for en god strategi er en klar forståelse om hva du ønsker å oppnå, hvor langt du har kommet og hvordan du skal tette gapet. Dette er også baktanken bak dine tiltak.
En digital strategi fokuserer på de digitale tiltakene du må ta i bruk for å nå målet ditt. Og en strategi for din digitale markedsføring er spesielt viktig i tiden vi er i nå og i fremtiden hvor den digitale teknologien stadig utvikler seg. I likhet med hvilken som helst annen strategi, er målet med digital strategi å skape verdi og fange opp verdi – gjennom dine digitale kanaler og du må sette deg mål og tiltak for å nå disse målene.
Din digitale markedsføringsstrategi handler gjerne om hvilke kanaler du skal bruke (som eid markedsføring gjennom nettside, kanskje også nettbutikk, bruk av sosiale medier, samt betalt og fortjent markedsføring) og hvilke aktiviteter du ønsker å gjennomføre på disse kanalene.
Hvordan utformer man en digital strategi?
Utformingen av en digital strategi er en prosess hvor man analysere, legger en plan og implementer denne. Da benytter man gjerne situasjonsanalyse (SWOT) og PESTEL-analyse for å analysere både på mikro- og makro nivå. Målet med disse analysene er å få en god forståelse for hva som skjer i virksomheten, i de nære omgivelsene og de større trendene og retningslinjene som påvirker markedet og organisasjonen.
Hvilke modeller kan man benytte til en digital strategi?
Det finnes utallige modeller for utviklingen av en digital strategi. En av de mest kjente er SOSTAC-modellen, som tas i bruk av virksomheter av alle størrelser. Denne modellen stiller spørsmålene som er avgjørende når man planlegger en strategi eller utfører ethvert prosjekt.
I følge QLTech er det dette du bør gjøre på hvert steg i modellen;
1. Situasjonsanalyse
Her vil du lage en oversikt over organisasjonen din, over hvem du eer, hva du gjør og hvordan du samhandler med omgivelsene dine. Og det er her man kan ta i bruk SWOT-analyse på et mikroøkonomisk nivå og PESTEL-analyse på et makroøkonomisk nivå.
Du bør identifisere dine digitale kunder (deres persona), dine konkurrenter (hva differensierer dem, hvilken pris, produkter og omdømme har de), analysere kanalene du benytter (klarer de seg bra eller ikke?) og utvikle en sømløs forbrukerreise.
2. Målsetting
I tillegg til å benytte OKR til å sette mål, kan man også fokusere på hovedmålet ved å kategorisere med 5S-strategien:
1S – Sell: Alle mål relatert til transaksjoner som fører til salg og inntekter 2S – Speak: Mål relatert til hvordan bedriften kommuniserer med kunder 3S – Serve: Mål om å tilføre verdi til kunden, hovedsakelig relatert til kundeservice 4S – Save: Mål relatert til kostnadsbesparelser og redusert prosesstid 5S – Sizzle: Mål om å bygge omdømme på nettet
Målene må også være målbare og gjort om til SMARTe-mål.
3. Strategi
Hvordan skal du nå disse målene? Strategien din er din plan på hvordan du skal oppfylle tiltakene og vilkårene som er nødvendige for målene dine. Ved å identifisere alle kanalene som passer best for din virksomhet, trenger du å lage tilpassede strategier for bedriften. Effektiviteten av strategien din er avhengig av hvor justert den har blitt til de to stegene ovenfor, så vel som bransjen du opererer i.
4. Taktikk
Strategien din blir videre vurdert til spesifikke verktøy din digitale miks behøver for å realisere målene i din digitale plan, din taktikk.
5. Handlinger og aktiviteter
Hvordan skal du bringe planen din til live? Med handlingsrike tiltak. Denne delen dekker hva som må oppnås for hver taktikk du legger i forrige steg for å realisere målene.
6. Kontroll
Det siste steget er å finne ut hvordan du kan overvåke og måle fremgangen til målene du satte tidligere.
Disse stegene må henge sammen med hverandre for å kunne gjennomføre en suksessfull SOSTAC. Følger du alle stegene vil du ha et veldefinert og dokumentert rammeverk med effektive kontrollmål.
Å velge blant de utallige forskjellige strategiene kan være overveldende. Du vil ikke kaste bort tid på å feil strategi, så du må finne en som fungerer for din bedrift.
Digital markedsføring er en «trial and error»-prosess hvor du må prøve deg frem og være fleksibel.
Ikke vær redd for å ansette noen til å hjelpe deg hvis du jobber alene eller i et lite firma. Alt fungerer ikke slik det ble planlagt!
Kjenn og forstå kunden din! Ingen digital strategi vil være effektiv uten å ha en god forståelse av hvem som kjøper varen din og hvorfor de velger å kjøpe den.
Fokusere på sluttresultatet, ikke alle «tallene» som rapporteres på veien dit.
Bruk innholdet ditt for å generere leads. Tilby verdifult skriftlig innhold og distribuer det på riktig måte, gjennom blogg eller artikler og koble disse til landingssider for å øke konverteringspotensialet ditt.
Ikke bruk sosiale medier bare for å «poste» – du vil jo vise frem selskapets verdier og misjon. Bli mer personlig, lær bort, gå live, legg ut videoer (også i annonser) og del historier. Gi forbrukerne en god grunn til å velge deg!
Velg KPIs (Key Performance Indicators) som dekker bedriftens mål og overvåk disse.
Og aller viktigst – fokuser på mobil! 75% av alle besøkende på norske nettaviser i Norge benytter mobilen (Kilde: 2011-2017 Scores, Kantar Media / Comscore), og smarttelefonene våres er en dele av våres forbruksvarer. Vi bruker den til alt! Så pass på at alle dine kanaler og din strategi er tilpasset til mobil. Hvordan? Jo, se her:
Optimaliser nettstedet ditt for både desktop og mobil
Bruk klikkbare telefonnumre, adresser og call-to-actions
Forsikre deg om at kontaktinformasjonen din er koblet til en kart-app
Growth Hacking er et begrep som brukes for strategier med hovedfokus på vekst. Disse strategiene brukes gjerne tidlig i oppstarten av bedrifter eller prosjekter, hvor målet er å vokse og skaffe flest mulig kunder eller brukere på kortest mulig tid. Med et minimalt budsjett.
Sean Ellis, som innførte begrepet, sa:
As a Growth Hacker, every strategy you execute, every tool you implement and every technique you develop should be informed by your desire for growth.
Det som gjør Growth Hacking så verdifullt er fleksibiliteten. Det spiller ingen rolle om du er et internasjonalt selskap eller et enkeltmannsforetak, Growth Hacking diskriminerer ingen og hvem som helst kan ta nytte av det.
Ved å tilpasse seg kan du overleve konkurransen på digitale plattformer. Og med denne metoden kan du jobbe med begrensede budsjetter, ressurser og det du trodde var uoppnåelige mål og fortsatt skape konkurransefortrinn.
Omtrent hvem som helst kan være en Growth Hacker. Økonom, ingeniør, markedsfører. Spiller ingen rolle, bare de har rett fokus. På vekst. Eller på analyser som viser hva som faktisk har en effekt og fungerer.
En Growth Hacker bruker kreative og innovative, lav-kostnadsstrategier for å hjelpe bedriften med å oppnå og beholde kunder. Og enhver som er involvert i utviklingen av et produkt, en tjeneste eller en bedrift kan kalles en Growth Hacker.
Hvordan fungerer Growth hacking?
Vekst er avgjørende for alle oppstarter, og uten vekst «dør» bedriften eller prosjektet ut. Og det er derfor Growth Hackere fokuserer på akkurat dette. Growth Hacking handler om å finne ut hva som gjør at du vokser, og se etter måter å få det til å skje med vilje.
Mange oppstartsbedrifter bruker «pirattrakten» til Dave McClure. Den består av anskaffelse, aktivering, oppbevaring, henvisning og inntekter (AARRR). Men poenget er å få besøkende, gjøre besøkende til brukere og gjøre disse fornøyde for å beholde de.
Erstatter Growth Hacking digital markedsføring?
Nei. De er derimot knyttet sammen! Bakgrunnen for både Growth Hacking og tradisjonelle digital markedsføring er vektlegging av eksperimentering, kreativitet og måling for å oppnå mål. Og kan også dele de samme beregningene: økt engasjement, økt konvertering og økt kundebevaring. Den viktigste forskjellen mellom dem er omfanget av målene.
En tradisjonell markedsfører vil kanskje ha et bredt fokus for å bygge merkevarebevissthet, mens en Growth Hacker vil sette definerte, oppnåelige mål for å nå et spesifikt resultat, som å øke sosial deling med 50%. Men felles for de begge er vekst!
I oppstartsbedrifter kan Growth Hacking være noe du implementerer i markedsføringsteamet ditt, mens i større organisasjoner har du kanskje en egen vekstavdeling som jobber på tvers av funksjoner.
Hvordan starte med Growth Hacking?
Lag et produkt, og sørg for å forsikre deg om at folk vil ha det (og ikke minst er villige til å betale for det). Dette gir deg data som kan skape forståelse for de viktigste kjøperpersonlighetene og du kan målrette veksttaktikkene dine deretter.
Oppdater produktet ditt jevnlig, og få tilbakemeldinger fra kunder så du vet du er på rett vei. Følg med på utviklingen i markedet, samtidig som du markedsfører produktet for å fremme vekst. AB-testing og optimaliseringsteknikker for konvertering er avgjørende for effektiv Growth Hacking.
Hvordan kan du ta i bruk Growth Hacking i din bedrift?
Growth Hacking-strategier omhandler ofte: innholdsmarkedsføring, produktmarkedsføring eller annonsering.
Innholdsmarkedsføring kan være en rimelig måte for å spre ordet om produktet ditt. Og noen gode aktiviteter for å gjøre dette er:
Å starte en blogg, hvor du lager verdifullt, delbart innhold (som denne bloggen)
Lage innhold i sosiale medier
Podcaste
Kjøre webinarer
Kjøre konkurranser og giveaways
Få influencere eller mikromarkedsførere til å gi en omtale av produktet ditt
Når man starter en nettbutikk uten noe særlig med erfaring, møter man på flere utfordringer. Jeg og Kristin Myhrmoen har laget nettsider tidligere, men aldri drevet en nettbutikk og drevet med e-postmarkedsføring. Derfor måtte vi sette oss mer inn i dette og hvordan vi markedsfører oss ved hjelp av MailChimp.
Hva er e-postmarkedsføring?
E-postmarkedsføring er en av de klassiske formene for digital markedsføring, hvor man kommuniserer med potensielle kunder og kunder med e-post. Dette inkluderer de vel kjente nyhetsbrevene, markedsføringskampanjer og kunngjøringer.
Hva gjør e-postmarkedsføring suksessfullt?
Selv om SEO og sosiale medier blir viktigere og viktigere når man jobber med markedsføring, er det en grunn til at e-postmarkedsføring er mer kostnadseffektivt. Du får en direkte linje til dine kunder eller potensielle leads, uten at det koster deg mye tid eller penger. Og åpningsfrekvensen på nyhetsbrev er over 20x så høy som engasjementet du får på en Facebook-post (kilde)
Jeg har selv meldt meg på nyhetsbrev i mange år. Deretter har jeg også opplevd at mailboksen min har blitt full av unødvendige mails om tilbud og kampanjer som ikke har noen virkning på meg, og som derfor bare skaper irritasjon. Jeg har meldt meg av utallige av disse nyhetsbrevene, for så å melde meg på noen av de igjen. Et av målene med e-postmarkedsføring synes jeg bør være å beholde kundens interesse, uten å «over do it». Alt med måte?
E-postmarkedsføring er et godt verktøy for å skape konvertering til nettsiden din. Og ved å gjøre noen bevisste endringer på din e-postmarkedsføring kan du få et suksessfullt resultat, uten å skape irritasjon hos mottakerne.
Hvordan gjør du dette?
Sett et mål for hver e-post du skal sende ut Hva klarer du å oppnå hvis du ikke har et mål eller ønsket resultat? Still deg spørsmålene: hvem, hva, når og hvor?
Sørg for at e-posten blir åpnet (hint: den bør optimaliseres) Ha en god emnelinje. Unngå clickbait og selgende språk. Vær saklig og tydelig. Personaliser når det passer seg. Skap tillit. Prøv deg frem.
Trigg leseren til å utføre en ønsket handling Finn ut hvordan du kan utforme teksten for at den skal fremprovosere en handling. Og inkluder en call-to-action i e-posten, som sier mer enn «klikk her».
Et av våre OKR-mål under vår siste eksamensoppgave i faget Varehandel: bærekraftig og digital var:
KR1: Opprette e-postliste med nyhetsbrev og bounce-mail (80 medlemmer)
Å sette opp muligheten for å abonnere på nyhetsbrev var allerede automatisk implementert i nettbutikken vår i Shopify. Av tidligere studenter og forelesere fikk vi anbefalt å benytte oss av en ekstern e-postklient til å sende ut nyhetsbrev og andre e-poster, og vi valgte derfor MailChimp fordi denne ble omtalt som veldig enkel og effektiv å bruke. Når vi koblet Shopify-nettbutikken vår med MailChimp ble alle våre abonnementer automatisk synkronisert og tilgjengelig for å motta mail gjennom MailChimp.
Hvordan koble Mailchimp og Shopify? Vi brukte denne guiden:
Her har du en trinn-for-trinn-guide på hvordan du sender en mail til ditt publikum med MailChimp:
1. Fra toppmenyen velger du «Create» og deretter «Email» for å sende en kampanje- eller nyhetsmail. Under «Create» kan du også opprette landingssider, spørreundersøkelser eller pop-ups for påmelding til nyhetsbrev og tilbud.
2. Du vil da få opp en pop-up som ber deg opprette et kampanje-navn før du fortsetter med å sette opp mailen du ønsker å sende. Dette navnet vil hjelpe deg senere med å kjenne igjen hvilken mail du sendte. For eksempel kan du kalle kampanjen «Tilbud uke 21-22» eller «Nyhetsbrev 15.mai».
3. Nå er det på tide å sette opp mailen og gjøre den klar for å sendes. På denne siden må du velge hvem som skal motta mailen, hvem som er avsenderen (om du har flere nettsider i MailChimp bør du huske å dobbeltsjekke at avsenderen er riktig), emnet som skal dukke opp i mottakerens innboks og skape innholdet. La oss først se på mottakerne:
4. Har du flere nettsider koblet opp med MailChimp må du velge riktig publikum under «Audience», men jeg har kun en nettside koblet opp. Deretter kan du velge om du ønsker å sende mailen til alle abonnementer eller utvalgte segmenter eller grupper. Du kan også velge å lage en automatisk mail som sendes til nye abonnementer eller kunder som har handlet nylig. Jeg velger å sende min mail til alle mine abonnementer.
5. Deretter må du legge inn hvilken e-postadresse mailen skal sendes fra, og hvordan du ønsker at denne avsenderern skal navngis hos mottaker. Jeg legger derfor inn min e-postadresse (fordi vi ikke har opprettet en e-post for nettbutikken) og mitt navn, men viser også at mailen sendes i forbindelse med nettbutikken ved å inkludere nettbutikkens navn.
6. Neste steg er å legge inn en emnelinje som kort gir et inntrykk av hva mailen inneholder. MailChimp har sin egen sjekkliste for hva en god emnelinje inneholder. Du kan også legge inn en kort forhåndsvisningstekst som gir mer informasjon til mottakeren, og dette behøver ikke være tekst som ellers finnes i mailen.
7. Nå er det på tide å designe og legge inn innholdet i mailen!
8. I MailChimp kan du velge mellom flere ferdiglagde maler og temaer, eller du kan kode ditt eget design. For oss nybegynnere er det lettest å jobbe ut i fra en av malene eller et gratis tema. Legg merke til at noen av malene eller temaene er låst, med mindre du har oppgradert til et annet abonnement på MailChimp.
9. Når du har valgt oppsett på mailen du vil sende vil du få opp designsiden. Mailen er automatisk fylt med modulene som temaet eller malen inneholder, og du må deretter tilpasse den til ønsket resultat. På høyre side har du flere ulike «blokker» med ulikt innhold som du kan plassere i modulene i mailen. Disse tilpasser du selv med ønsket tekst, bilde, linker, etc.
For eksempel kan du legge inn en rabattkode i mailen:
Og deretter tilpasse modulen til ditt ønske:
10. Når du har tilpasset alt du ønsker trykker du «Continue» og kommer tilbake til siden med mottaker, avsender, emne og design. For å være sikker på at innholdet i mailen er korrekt og ser ut som du ønsker bør du sende en test-mail til deg selv eller en i teamet ditt. Som du ser på bildet synes ikke tekstboksen mailen vår inneholder, og det har vi mulighet til å rette opp før vi sender mailen fordi vi kjørte ut en test-mail.
11. Nå er alle punktene utfylt, du har endret eventuelle behov etter å ha sendt en test-mail og mailen er klar til å sendes. Om du har oppgradert til et annet abonnement hos MailChimp har du også mulighet til å planlegge og legge mailen klar til utsending ved et senere tidspunkt. Dette er fint å ta i bruk om du for eksempel ønsker å kjøre en helgekampanje eller et spesialtilbud på kveldstid, og du ikke har mulighet til å logge deg inn i MailChimp for å sende ut mailen.
Etter å ha sendt ut din første mail får du opp en oversikt over dine kampanjer og sendte mails i «Campaigns» øverst i menyen.
Ved å trykke på «View Report» vil du få opp rapporter og statistikk knyttet til din kampanje. Blant annet hvor mange av mottakerne du har nådd, antall «bounce-mails» (altså hvor mange mottakere du ikke har klart å nå), hvor mange som har åpnet mailen og totalt antall åpninger.
I rapporten vil du få opp listen over linkene som er inkludert i mailen din, og hvor mange ganger disse linkene har blitt klikket på. Du vil også få opp hvem av mottakerne som har åpnet mailen din, og hvor mange ganger.
Etter at du har sendt ut dine første kampanjemails med MailChimp bør du ta en tur innom «Audience» i toppmenyen, og inn på «Manage contacts». Her har du en full oversikt over alle abonnentene og kontaktene dine. Du vil få opp hvem som fortsatt er subscribed til mailene dine, hvem som har meldt seg av og er unsubscried og hvilke kontakter som er «cleaned».
Kontakter merket med «cleaned» er kontakter som ikke kan motta mailen din, og i vårt tilfelle den som ble markert som «bounce» i kampanjerapporten vår. Disse e-postadressene regnes som ugyldige, ofte pga. en skrivefeil i adressen, serverfeil eller en utdatert adresse. Disse e-postadressene kan heller ikke motta fremtidige kampanjer du sender til ditt publikum.
Og en liten guide for hvordan du kan sette opp automatiske mails for å påminne kunder om varer de har i handlekurven om de avbryter et kjøp:
1. Å sette opp en automatisk mail gjøres ganske likt som en vanlig mail. Men når jeg ønsker å sette opp dette går jeg inn på «Automate» i toppmenyen og velger «Email».
2. Jeg får deretter opp denne pop-upen, og siden jeg ønsker å sette opp en mail som sendes automatisk til de som avbryter et kjøp i checkout velger jeg «Turn on an abondoned cart email».
3. Igjen så legger jeg inn et navn på kampanjen.
4. Og fyller inn de samme feltene som behøvdes når jeg satte opp min første kampanje- eller nyhetsmail.
5. En viktig ting å ikke glemme når du designer mails i MailChimp er å huske å sjekke preview for mobiltelefon for å forsikre deg om at mailen din fungerer like godt på datamaskin som på mobil. De fleste sjekker mailen sin i farta på mobilen, og når sjekket du sist mailen din på datamaskinen din?
Vi startet denne uken med en ny del av faget Varehandel: Bærekraftig og digital. Nå er det tid for å sette seg mer inn i digital markedsføring og bruken av e-handel sammen med Anders Mamen og Karl Philip Lund. Første forelesning startet med en innføring i OKR, som vi skal bruke i praksis i denne perioden for å se hvordan dette systemet fungerer i arbeidslivet.
Hva er OKR?
OKR står for Objective, Key Results og er et system for å gjennomføre overordnede mål. Hva ønsker du å oppnå? Retningen du skal er ditt Objective. Hvordan har du tenkt til å komme dit? Med Key Results setter du målbare steg på veien dit. Du kan ha mange flotte og spennende ideer som kan føre til suksess, men du kommer ikke dit hvis du ikke gjennomfører disse på en god måte. Ved å benytte OKR kan du virkeliggjøre idéene med å sette mål som motiverer deg, og som får deg til å se fremover.
Ideas are easy. Execution is everything.
John Doerr
Hva er målet med OKR?
Karl Phillip skriver på INEVO sin nettside at målet med dette systemet er å sette høye mål, sikre kontinuerlig fremdrift og holde fokus på de viktigste aktivitetene til enhver tid. Målene er tilgjengelig for alle i selskapet, gruppen eller deg selv, og med full gjennomsiktighet kan man motivere andre og bli motivert til selv gjennom å se hva andre oppnår.
Hva er en god objective?
Karl Philip har fortalt oss at en god objective skal kort fortelle hva man ønsker å oppnå i kvartalet eller en annen tidsbestemt periode og skal være inspirerende for teamet. Din objective bør strekke seg over kortere tidsperioder som en måned eller kvartaler, men ikke lenger enn ett år av gangen.
John Doerr sier i sin Ted Talk at en objective skal signifikant for teamet, konkret, handlingsorientert og inspirerende. Bygg din objective ut ifra din idé eller din ambisjon.
God objective: Lansere en ny, forbedret nettside og innføre e-postmarkedsføring. Dårlig objective: Doble omsetningen (fordi det er en key result)
Hva kjennetegner gode key results?
Dine key results bør være konkrete mål. De bør gjerne inneholde statistikk eller være tidsbestemt for å ha noe spesifikt å strekke seg mot og måle i ettertid. Det bør være mulig å kunne svare ja eller nei på om ditt key result er oppnådd. Målene i key results bør beskrive resultatet du ønsker å oppnå, ikke oppgaver eller aktiviteter.
Sett deg minst 3 key result. Hvis man innfrir alle key results så blir din idé en realitet. Sett key results som hjelper deg med å fullføre og gjennomføre din idé. Å innfri alle key results innfrir ønsket resultat.
KR1: 30% konvertering fra e-post
KR2: 1000 besøkende på nettsiden første uken etter lansering
KR3: 100 nye påmeldte til e-postliste
Hvem bruker OKR?
OKR-styringssettet ble introdusert til Google i 1999 av John Doerr, og flere store organisasjoner og selskaper som Netflix, Samsung og Amazon benytter seg av OKR. Også norske selskaper som Schibsted, Finn.no og INEVO har tatt i bruk styringssettet for å sette mål og styre bedriftene sine.
Bedriter som benytter OKR. Bilde hentet fra inevo.no.
Det er ikke bare store bedrifter, eller små bedrifter for den del som kan benytte seg av OKR. Ingrid Bjørnsmoen Næss skrev i sitt innlegg om OKR hvordan man i hverdagen kan bruke OKR til å nå personlige mål, og dette synes jeg beskriver hvordan man setter opp mål med OKR veldig godt. Eksempelet til Ingrid viser hvordan man med tre konkrete målsetninger kan slutte å stresse. Systemet kan også hjelpe deg med å nå drømmer, som å kjøpe din drømmebolig:
Objective: Kjøpe drømmeboligen KR1: Spare 25 000 kr i BSU (7/10) KR2: Bla på Finn.no i 15 min hver dag (9/10) KR3: Spare 500 kr i måneden til renovering (6/10)
OKR i skolesammenheng
OKR kan øke motivasjon og gi bedre læring, og derfor prøvde foreleseren vår Karl Philip å introdusere dette systemet i klasserommet på Høyskolen Kristiania for første gang i fjor. Å flytte fokus fra karakterjag til et oppriktig ønske om læring var bakgrunnen for å benytte systemet i skolesammenheng.
De direkte motivasjonsfaktorene man aktiverer i OKR hjelper til med å nå ønsket potensiale, og ikke minst til å prestere bedre og lære mer. Med overordnede ambisjoner som er inspirerende for studentene kan man oppnå dette, uten et karakterfokus.
Karl Philip, Anders og studentassistentene våre har satt objectives for hele klassen, samt key results med konkrete mål. Med dette kan vi se om LinkedIn-profilene våre når opp til ønsket standard, om nettbutikkene våres blir lansert og om vi har klart å publisere kvalitetsinnlegg på bloggene våres.
Skjermdump fra våres felles plattform i BaseCamp.
I tillegg til felles objectives og key results for klassen skal vi også lage egne målsetninger for hvert team. Vi finner oss grupper hvor vi har like ambisjoner vedrørende oppgaven, oppretter en nettbutikk og et objective for denne perioden eller for nettbutikken. Vi skal opprette minst 3 key results og vurdere hvor stor sjanse det er for at vi oppnår dette delmålet. For å følge opp prosessen og dokumentere fremgangen vår skal vi rapportere inn statusen på våre OKR i et felles system.
Skjermdump fra våres felles plattform i BaseCamp.
Fungerer OKR?
OKR er et effektivt system for å oppnå resultater og gjøre idéer til realitet, men fungerer nok ikke like bra i alle bedrifter eller grupper. Systemet kan være vanskelig å implementere fordi det krever stort engasjement og motivasjon hos alle ansatte i bedriften. Interessen for å opprettholde, rapportere og nå målene må være til stede.
I store bedrifter krever dette at lederne investerer mye tid på oppfølging av systemet, og bedriften trenger noen som står som inspirasjon for å bruke OKR. Kanskje ser ikke alle hvor nyttig OKR kan være? Fordi de allerede har bestemt seg for at dette ikke fungerer? Det er nettopp det som er vanskelig, og krever en person som motiverer alle.
OKR er nok lettere å gjennomføre i bedrifter med få ansatte eller oppstartsbedrifter, og vil også kunne bidra til å bygge en motiverende kultur i bedriften. Men det betyr ikke at det ikke fungerer i større bedrifter.
Fordelene med OKR er mange. Systemet vil fremheve de viktigste målene bedriften har, og gir alle i bedriften tilgang til å vite hva som er viktig. Og ikke minst hvordan de skal nå målene! Jevnlig rapportering vil gjøre det synlig for bedriften hvordan de ligger an til å nå målene og alle vet hva som skjer til enhver tid.
Vi har nå hatt vår siste forelesning med Thore Larsgård i denne delen av faget Varehandel: bærekraftig og digital. Hovedfokuset har vært bærekraft og preget alle blogginnleggene jeg har skrevet her inne, men også hva jeg tenker på og gjør ellers i perioden.
Siden jeg begynte på studiet Markedsføring og salgsledelse har jeg vært veldig sikker på at dette var rett valg for meg, og interessen min for varehandel, salg og markedsføring har bare økt og økt! Og jeg merker viktigheten av å ta riktige valg for at man skal trives, dyrke sin interesse og hvordan det påvirker engasjementet og hverdagen. Dette kurset har også gitt meg følelsen av at det jeg gjør er enda mer riktig for meg, om mulig!
I disse tider hvor alt fokuset er på smittevern, forferdelig trist statistikk og Covid-19 tror jeg det er enda viktigere å tenke på bærekraft. Ikke bare for å ta vare på miljøet, men også våre medmennesker og hvordan dette kan håndteres om noe lignende skjer igjen. Og da synes jeg at definisjonen av bærekraft er en viktig påminnelse på akkurat dette:
Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987)
Det er nok viktigere enn noen gang å se på hvordan vi bruker ressursene vi har, hvordan vi handler (ikke bare hvordan vi handler i butikker eller på nett, men også vår generelle atferd) og hvordan vi bruker det vi har. Tenk på at alle skal få mat, alle skal få helsehjelp ved behov og alle skal få leve et så godt liv som mulig. Tenker vi ikke på andre i tider som dette, kan vi kanskje ikke få dekket våre behov selv. Og dette er også bærekraft.
Bilde hentet fra unsplash.com.
Når dette kurset startet forventet jeg at jeg skulle få en dypere forståelse for hva bærekraft er og hva dette omfatter. Jeg forsto at dette begrepet omfatter alt som omringer meg i omgivelsene mine, selv om jeg ikke var klar over det. Jeg har forstått hvor mye bærekraft påvirker verden, hvordan det er et godt verktøy i flere ledd i varehandelen og hvordan jeg kan fokusere på det på et personlig plan for å bidra til en positiv utvikling.
Jeg har lært mer om sirkulær økonomi, nye forretningsmodeller og bedrifters samfunnsansvar gjennom gode gjesteforelesninger fra Renovasjonsetaten i Oslo, Renas AS, FN, Fairtrade, Tuckify AS og Tine hvordan de benytter seg av denne teorien i praksis.
Jeg vil takke Thore for et flott engasjement og gode, kunnskapsrike forelesninger som har gitt meg mye å tenke på, og mye å jobbe videre med i arbeidslivet!
Etterspørselen av bærekraftige og miljøvennlige produkter øker kraftig i flere og flere bransjer, og gir forbrukerne nye og spennende produkter på markedet. Men hvordan kan man vite at disse produktene faktisk er bærekraftige, og at forbrukeren ikke blir manipulert av grønnvasking?
Grønnvasking av merkevarer eller produkter skjer ofte på grunn av manglende informasjon, manipulering av informasjon eller at informasjon blir holdt tilbake for forbrukeren. Når dette skjer kan man bli lurt til å kjøpe ikke-bærekraftige produkter, som man tror er bærekraftige, nettopp fordi man ikke får det fulle bildet av produktet.
Du tenker kanskje ikke på hvordan livssyklusen til klærne du har på deg hver dag har vært, eller maten du spiser til frokost? Det er kanskje fordi et fåtall mennesker har stor interesse for dette, men kanskje også fordi ingen forteller oss det? At avokadoen du spiser til fredagstacoen krever 320 L vann om den blir produsert i Chile, og at dette skaper store tørker og kriser i landet fordi det er mangel på vann?
Blockchains
Ved å skape full gjennomsiktighet av forsyningskjeden kan man få vite alt om produktets livssyklus og hvor bærekraftig dette produktet er. Dette kan gjøres ved hjelp av blockchains, som er krypterte databaser som dokumenterer alle aktiviteter i en forsyningskjede. Informasjonen som blir lagret i blockchains kan deles med mange, men når korrekt informasjon har blitt registrert kan ikke denne manipulereres, endres eller slettes.
Denne teknologien gjør det da mulig for forbrukeren å spore produktet helt tilbake til råvaren. Om en da ønsker å vite hvor avokadoen du bruker i guacamolen din faktisk kommer fra, vil blockchains for eksempel ha registrert navnet på arbeideren som høstet frukten, hvilken plantasje den ble høstet fra og hvordan den ble fraktet til fabrikken eller grossisten ved hjelp av GPS og RFID. Blockchains kan også være nyttig i forhold til kvaliteten og holdbarheten til produkter siden en også kan loggføre temperatur og lagringsforhold under frakten.
Dette gir god dokumentasjon av faktisk kvalitet i forsyningskjeden, og vil avdekke ineffektiv drift, uetiske beslutninger og problemer knyttet til ikke-bærekraftig virksomhet.
Blockchains kan også brukes til flere ting enn å dokumentere bærekraftigheten til produkter. Teknologien ble først brukt til kryptovaluta som Bitcoin, men kan også brukes effektivt til økonomi og regnskap, deling av kritisk informasjon eller til backup av filer på datamaskinen. En kan også se eksempler på at teknologien brukes til å kartlegge bruken av reseptbelagte medisiner, samt i butikkjeders lojalitets- og medlemsprogrammer.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om spørsmål knyttet til bærekraft, etikk og verdier hos energiselskapet Equinor, og hvordan selskapet forholder seg til dette for å bidra til å halvere klimagassutslippene innen 2030.
Equinor er et børsnotert og internasjonalt energiselskap, først etablert i 1972, som på sin nettside skriver at de driver med leting, utvikling og produksjon av olje og gass, i tillegg til vindkraft og solenergi.
Det nye Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Bilde hentet fra equinor.com.
Jeg har tidligere nevnt FNs bærekraftsmål i flere innlegg, og disse er også relevant når vi nå skal se på Equinor sin drift og bærekraftighet. De 17 bærekraftsmålene fungerer som en felles arbeidsplan for sivile, næringsliv og myndigheter, og Equinor skriver på sine nettsider at de deler synet om at næringslivet har en viktig rolle for å nå disse og hovedmålet om å halvere klimagassutslippene. Selskapet erkjenner at deres aktiviteter kan ha både positiv og negativ innvirkning på bærekraftsmålene og miljøet, og at de gjør sitt beste for å minimere de negative innvirkningene mens de fokuserer på følgende mål:
Fra en etisk vinkel så er det riktig gjort av Equinor å erkjenne hvordan deres drift kan påvirke omgivelsene på ulike måter, og man har sett store endringer i det kjente “oljeselskapet” for hvordan de ønsker å tilpasse seg nye energikilder og etterspørsel. Equinor skriver også på sine egne nettsider at en av deres strategier mot bærekraft er ansvarlig drift. Dette sier de at går ut på å styre selskapets miljøpåvirkning, ha respekt for menneskerettighetene og arbeide for integritet og åpenhet, i tillegg til sikkerhet rundt driften. Selskapets strategier underbygger deres innsats mot bærekraft, hvor de også fokuserer på lavere karbonutslipp og verdiskapning på flere plan.
Da Equinor gjennomførte et navnebytte i 2018 og fjernet Statoil-navnet fra 1972, la de et grunnlag for denne strategien og i retning bort fra fokus på oljen og gassen. Navnebyttet skulle vise at selskapet følger verdens behov for endring av energikilder for å bekjempe klimaendringene. Og det er nettopp endringene selskaper i oljebransjen må følge med på! I en artikkel i Stavanger Aftenblad skrives det at investorer trekker seg ut av rene olje- og gass-selskaper fordi den finansielle risikoen er for stor og bransjen sammenlignes med tobakksindustrien. Verden vendte seg mot denne industrien pga. de negative effektene den hadde, og investorer er redd oljebransjen lider samme skjebne.
Bærekraft og klima spiller en stor rolle for investorenes valg og attraktiviteten til selskapene, og det er også denne holdningen vi ser i samfunnet og hos forbrukere i andre markeder. Hvordan Equinor stiller seg til nettopp dette er avgjørende for å bevare omdømmet, men store ambisjoner er ikke nok. Resultatene må også være der, for å sikre både omdømmet og investorer i fremtiden.
Equinor blir kritisert for å fortsatt investere stort i olje og gass i en artikkel i Aftenposten, mens de gjennomfører et stort navnebytte og en satsning på fornybar og klimavennlig energi. Navnet Equinor fjerner assosiasjonene til oljeindustrien og de negative konsekvensene industrien har på klimaet, men selskapet fortsetter å satse på fossil energi langt frem i tid.
Kan man kalle Equinors navnebytte for grønnvasking? Hva slags nytte har bærekraftige strategier, om aktivitetene ikke er bærekraftige?
Det første vi tenker på når vi hører ordet markedskommunikasjon er kanskje den klassiske reklamen, men begrepet omfatter mer enn det. Markedskommunikasjon er gjerne satt sammen av flere ulike former for kommunikasjon, både enveis- og toveis-, for å påvirke kjøpsprosessen til bedriftens kunder. Om man har et ønske om å påvirke kjøperen til å velge et “grønt” alternativ, er det her en vil sette inn støtet.
Vi kan gjerne si at all kommunikasjon mellom en bedrift og markedet er markedskommunikasjon, men den strategisk utviklede promosjonen og kommunikasjonen er utviklet for å overbevise, informere eller påminne potensielle kjøpere og stimulere reaksjoner og påvirke holdninger til produkter. De vanligste promosjonsformene er reklame, personlig salg og PR, og disse typene promosjon er på vei mot å bli mer personlig ved hjelp av utviklingen av sosiale medier.
Bilde hentet fra unsplash.com
Hva er “grønn” markedskommunikasjon?
Grønn markedskommunikasjon krever at fakta og målinger må være etterprøvbare og riktige, og det gjør denne typen kommunikasjon mer krevende. Nettopp fordi denne typen kommunikasjon er mer komplisert, benyttes ofte co-branding med sertifiseringsmerker for å hjelpe å dokumentere miljøeffektene til et produkt eller en bedrift. Sertifiseringsmerker som Svanemerket, Nyt Norge, Miljøfyrtårn og Debios ulike merker benyttes derfor for å både dokumentere bedriftens miljøpåvirkning og veilede kundene til å finne disse produktene. Toros nye klodemerke for klimaavtrykk kan også bli introdusert til flere produkter.
Grønnvasking
Grønnvasking er markedskommunikasjon som på en uberettiget måte fremstiller en bedrifts produkter, mål og strategi som bærekraftig og kan ha negative effekter på bedriftens omdømme. En bedrift kan “grønnvaske” seg ved å bruke sin branding, merkevare og reklame til å fremme feil eller udokumenterbare påstander eller gjennom profilering, design og manipulering av analyser for å fremstille seg som miljøvennlig.
