Kategorier
Bærekraft

Tanker som jeg kommer til å ta med meg videre…

Vi har nå hatt vår siste forelesning med Thore Larsgård i denne delen av faget Varehandel: bærekraftig og digital. Hovedfokuset har vært bærekraft og preget alle blogginnleggene jeg har skrevet her inne, men også hva jeg tenker på og gjør ellers i perioden. 

Siden jeg begynte på studiet Markedsføring og salgsledelse har jeg vært veldig sikker på at dette var rett valg for meg, og interessen min for varehandel, salg og markedsføring har bare økt og økt! Og jeg merker viktigheten av å ta riktige valg for at man skal trives, dyrke sin interesse og hvordan det påvirker engasjementet og hverdagen. Dette kurset har også gitt meg følelsen av at det jeg gjør er enda mer riktig for meg, om mulig!

I disse tider hvor alt fokuset er på smittevern, forferdelig trist statistikk og Covid-19 tror jeg det er enda viktigere å tenke på bærekraft. Ikke bare for å ta vare på miljøet, men også våre medmennesker og hvordan dette kan håndteres om noe lignende skjer igjen. Og da synes jeg at definisjonen av bærekraft er en viktig påminnelse på akkurat dette: 

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987)

Det er nok viktigere enn noen gang å se på hvordan vi bruker ressursene vi har, hvordan vi handler (ikke bare hvordan vi handler i butikker eller på nett, men også vår generelle atferd) og hvordan vi bruker det vi har. Tenk på at alle skal få mat, alle skal få helsehjelp ved behov og alle skal få leve et så godt liv som mulig. Tenker vi ikke på andre i tider som dette, kan vi kanskje ikke få dekket våre behov selv. Og dette er også bærekraft.

Bilde hentet fra unsplash.com.

Når dette kurset startet forventet jeg at jeg skulle få en dypere forståelse for hva bærekraft er og hva dette omfatter. Jeg forsto at dette begrepet omfatter alt som omringer meg i omgivelsene mine, selv om jeg ikke var klar over det. Jeg har forstått hvor mye bærekraft påvirker verden, hvordan det er et godt verktøy i flere ledd i varehandelen og hvordan jeg kan fokusere på det på et personlig plan for å bidra til en positiv utvikling. 

Jeg har lært mer om sirkulær økonomi, nye forretningsmodeller og bedrifters samfunnsansvar gjennom gode gjesteforelesninger fra Renovasjonsetaten i Oslo, Renas AS, FN, Fairtrade, Tuckify AS og Tine hvordan de benytter seg av denne teorien i praksis. 

Jeg vil takke Thore for et flott engasjement og gode, kunnskapsrike forelesninger som har gitt meg mye å tenke på, og mye å jobbe videre med i arbeidslivet!

Kategorier
Bærekraft

Er det egentlig bærekraftig?

Etterspørselen av bærekraftige og miljøvennlige produkter øker kraftig i flere og flere bransjer, og gir forbrukerne nye og spennende produkter på markedet. Men hvordan kan man vite at disse produktene faktisk er bærekraftige, og at forbrukeren ikke blir manipulert av grønnvasking?

Grønnvasking av merkevarer eller produkter skjer ofte på grunn av manglende informasjon, manipulering av informasjon eller at informasjon blir holdt tilbake for forbrukeren. Når dette skjer kan man bli lurt til å kjøpe ikke-bærekraftige produkter, som man tror er bærekraftige, nettopp fordi man ikke får det fulle bildet av produktet. 

Du tenker kanskje ikke på hvordan livssyklusen til klærne du har på deg hver dag har vært, eller maten du spiser til frokost? Det er kanskje fordi et fåtall mennesker har stor interesse for dette, men kanskje også fordi ingen forteller oss det? At avokadoen du spiser til fredagstacoen krever 320 L vann om den blir produsert i Chile, og at dette skaper store tørker og kriser i landet fordi det er mangel på vann?

Blockchains

Ved å skape full gjennomsiktighet av forsyningskjeden kan man få vite alt om produktets livssyklus og hvor bærekraftig dette produktet er. Dette kan gjøres ved hjelp av blockchains, som er krypterte databaser som dokumenterer alle aktiviteter i en forsyningskjede. Informasjonen som blir lagret i blockchains kan deles med mange, men når korrekt informasjon har blitt registrert kan ikke denne manipulereres, endres eller slettes.

Denne teknologien gjør det da mulig for forbrukeren å spore produktet helt tilbake til råvaren. Om en da ønsker å vite hvor avokadoen du bruker i guacamolen din faktisk kommer fra, vil blockchains for eksempel ha registrert navnet på arbeideren som høstet frukten, hvilken plantasje den ble høstet fra og hvordan den ble fraktet til fabrikken eller grossisten ved hjelp av GPS og RFID. Blockchains kan også være nyttig i forhold til kvaliteten og holdbarheten til produkter siden en også kan loggføre temperatur og lagringsforhold under frakten.

Dette gir god dokumentasjon av faktisk kvalitet i forsyningskjeden, og vil avdekke ineffektiv drift, uetiske beslutninger og problemer knyttet til ikke-bærekraftig virksomhet.

BIlde hentet fra dreamziot.com.

Blockchains kan også brukes til flere ting enn å dokumentere bærekraftigheten til produkter. Teknologien ble først brukt til kryptovaluta som Bitcoin, men kan også brukes effektivt til økonomi og regnskap, deling av kritisk informasjon eller til backup av filer på datamaskinen. En kan også se eksempler på at teknologien brukes til å kartlegge bruken av reseptbelagte medisiner, samt i butikkjeders lojalitets- og medlemsprogrammer.

Kilder:
Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
https://www.dagbladet.no/mat/avokado-fjernes-fra-danske-butikker-etter-avsloringer—matte-ta-affaere/67434012
https://www.fool.com/investing/2018/04/11/20-real-world-uses-for-blockchain-technology.aspx
https://dreamziot.com/transforming-food-supply-chain-with-blockchain-and-iot/

Kategorier
Bærekraft

Equinor – bærekraft, etikk og verdier

I dette innlegget vil jeg skrive litt om spørsmål knyttet til bærekraft, etikk og verdier hos energiselskapet Equinor, og hvordan selskapet forholder seg til dette for å bidra til å halvere klimagassutslippene innen 2030.

Equinor er et børsnotert og internasjonalt energiselskap, først etablert i 1972, som på sin nettside skriver at de driver med leting, utvikling og produksjon av olje og gass, i tillegg til vindkraft og solenergi.

Det nye Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Bilde hentet fra equinor.com.

Jeg har tidligere nevnt FNs bærekraftsmål i flere innlegg, og disse er også relevant når vi nå skal se på Equinor sin drift og bærekraftighet. De 17 bærekraftsmålene fungerer som en felles arbeidsplan for sivile, næringsliv og myndigheter, og Equinor skriver på sine nettsider at de deler synet om at næringslivet har en viktig rolle for å nå disse og hovedmålet om å halvere klimagassutslippene. Selskapet erkjenner at deres aktiviteter kan ha både positiv og negativ innvirkning på bærekraftsmålene og miljøet, og at de gjør sitt beste for å minimere de negative innvirkningene mens de fokuserer på følgende mål:

Bilde hentet fra equinor.com.

Fra en etisk vinkel så er det riktig gjort av Equinor å erkjenne hvordan deres drift kan påvirke omgivelsene på ulike måter, og man har sett store endringer i det kjente “oljeselskapet” for hvordan de ønsker å tilpasse seg nye energikilder og etterspørsel. Equinor skriver også på sine egne nettsider at en av deres strategier mot bærekraft er ansvarlig drift. Dette sier de at går ut på å styre selskapets miljøpåvirkning, ha respekt for menneskerettighetene og arbeide for integritet og åpenhet, i tillegg til sikkerhet rundt driften. Selskapets strategier underbygger deres innsats mot bærekraft, hvor de også fokuserer på lavere karbonutslipp og verdiskapning på flere plan.

Da Equinor gjennomførte et navnebytte i 2018 og fjernet Statoil-navnet fra 1972, la de et grunnlag for denne strategien og i retning bort fra fokus på oljen og gassen. Navnebyttet skulle vise at selskapet følger verdens behov for endring av energikilder for å bekjempe klimaendringene. Og det er nettopp endringene selskaper i oljebransjen må følge med på! I en artikkel i Stavanger Aftenblad skrives det at investorer trekker seg ut av rene olje- og gass-selskaper fordi den finansielle risikoen er for stor og bransjen sammenlignes med tobakksindustrien. Verden vendte seg mot denne industrien pga. de negative effektene den hadde, og investorer er redd oljebransjen lider samme skjebne.

Bærekraft og klima spiller en stor rolle for investorenes valg og attraktiviteten til selskapene, og det er også denne holdningen vi ser i samfunnet og hos forbrukere i andre markeder. Hvordan Equinor stiller seg til nettopp dette er avgjørende for å bevare omdømmet, men store ambisjoner er ikke nok. Resultatene må også være der, for å sikre både omdømmet og investorer i fremtiden.

Equinor blir kritisert for å fortsatt investere stort i olje og gass i en artikkel i Aftenposten, mens de gjennomfører et stort navnebytte og en satsning på fornybar og klimavennlig energi. Navnet Equinor fjerner assosiasjonene til oljeindustrien og de negative konsekvensene industrien har på klimaet, men selskapet fortsetter å satse på fossil energi langt frem i tid.

Kan man kalle Equinors navnebytte for grønnvasking? Hva slags nytte har bærekraftige strategier, om aktivitetene ikke er bærekraftige?

Kilder:
https://www.equinor.com/no/how-and-why/sustainability.html
https://www.equinor.com/no/how-and-why/sustainability/our-approach.html
https://www.equinor.com/no/how-and-why/sustainability/our-contribution-to-sdgs.html
https://www.equinor.com/no/about-us.html
https://www.equinor.com/no/about-us/our-history/about-our-name-change.html
https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/VbB0er/equinors-klimaflrt
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/qn9xO0/navneskiftet-handler-bare-om-tynn-pr-equinor-er-fortsatt-er-et-oljeselskap

Kategorier
Bærekraft

Grønn markedskommunikasjon

Det første vi tenker på når vi hører ordet markedskommunikasjon er kanskje den klassiske reklamen, men begrepet omfatter mer enn det. Markedskommunikasjon er gjerne satt sammen av flere ulike former for kommunikasjon, både enveis- og toveis-, for å påvirke kjøpsprosessen til bedriftens kunder. Om man har et ønske om å påvirke kjøperen til å velge et “grønt” alternativ, er det her en vil sette inn støtet. 

Vi kan gjerne si at all kommunikasjon mellom en bedrift og markedet er markedskommunikasjon, men den strategisk utviklede promosjonen og kommunikasjonen er utviklet for å overbevise, informere eller påminne potensielle kjøpere og stimulere reaksjoner og påvirke holdninger til produkter. De vanligste promosjonsformene er reklame, personlig salg og PR, og disse typene promosjon er på vei mot å bli mer personlig ved hjelp av utviklingen av sosiale medier. 

Bilde hentet fra unsplash.com

Hva er “grønn” markedskommunikasjon?

Grønn markedskommunikasjon krever at fakta og målinger må være etterprøvbare og riktige, og det gjør denne typen kommunikasjon mer krevende. Nettopp fordi denne typen kommunikasjon er mer komplisert, benyttes ofte co-branding med sertifiseringsmerker for å hjelpe å dokumentere miljøeffektene til et produkt eller en bedrift. Sertifiseringsmerker som Svanemerket, Nyt Norge, Miljøfyrtårn og Debios ulike merker benyttes derfor for å både dokumentere bedriftens miljøpåvirkning og veilede kundene til å finne disse produktene. Toros nye klodemerke for klimaavtrykk kan også bli introdusert til flere produkter. 

Grønnvasking 

Grønnvasking er markedskommunikasjon som på en uberettiget måte fremstiller en bedrifts produkter, mål og strategi som bærekraftig og kan ha negative effekter på bedriftens omdømme. En bedrift kan “grønnvaske” seg ved å bruke sin branding, merkevare og reklame til å fremme feil eller udokumenterbare påstander eller gjennom profilering, design og manipulering av analyser for å fremstille seg som miljøvennlig.

Kilder:
Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
https://www.toro.no/klodemerket/

Kategorier
Bærekraft

Hva er CSR?

I det store og hele har bedrifter et stort samfunnsmessig ansvar, og jeg har i tidligere blogginnlegg nevnt hvordan bedrifter som IKEA og Grønt Punkt AS deltar i den bærekraftige utviklingen og tar et ansvar for å bidra til endring. Men hva går egentlig bedrifters ansvar ut på? Hva omfatter dette, og hva motiverer bedriftene til å ta dette ansvaret?

Bedriftens samfunnsansvar, eller Corporate Social Responsibility (CSR) som det ofte blir omtalt innen markedsføring, blir ofte brukt om bedrifter som integrerer sosiale og miljømessige problemstillinger i sin virksomhet og i kontakt med ulike interessegrupper på frivillig basis (European Commission 2010). 

Bilde hentet fra unsplash.com.

Alle bedrifter er forpliktet til å følge lover og regler, men bedrifter har også flere typer ansvar ovenfor samfunnet; økonomisk ansvar, juridisk ansvar, etisk ansvar og filantropisk ansvar. Dette inngår i det vi kaller “The Pyramid of Corporate Social Responsibility”.

Bilderesultater for csr pyramide png
Bilde hentet fra impakter.com.

I en drømmeverden kunne man jo ønsket at alle bedrifter og organisasjoner frivillig hadde stort engasjement og aktivitetsnivå for å ta ansvar mot å nå en bærekraftig verden. Men et økt fokus hos forbrukere, markeder og generelt interessenter på bærekraft, miljø og forretningsetikk har ført til at flere begynner å gå bort fra den klassiske lineære forretningsmodellen. Men er dette tvang fra interessentene?

Om bedriften ønsker å svare på nye krav og fokusområder fra omgivelsene er helt valgfritt, men en bedrifts samfunnsansvar motiveres av enten moralsk, relasjonell eller økonomisk motivasjon. Er dette “riktig” ting å gjøre? Hvor viktig er dette for våre støttespillere og samarbeidspartnere? Hvordan påvirker dette vår bedrift, våre ansatte og vår inntjening? Dette er spørsmål en bedrift bør stille seg. 

Dette samfunnsansvaret blir av noen tolket som noe man gjør i tillegg til det bedriften velger å tjene penger på, men ved Creating Shared Value (CSV) ønsker man å kombinere og inkludere dette i strategien og forretningsmodellen. Å inkludere sosiale og miljømessige effekter i driften og vise engasjement for dette, kan også skape god økonomisk verdi og lønnsomhet for bedriften.

Kilder:
Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
https://thecsrjournal.in/understanding-the-four-levels-of-csr/
https://www.thenonprofittimes.com/npt_articles/difference-csr-csv/

Kategorier
Bærekraft

Produsentenes ansvar for sirkulær økonomi

I forrige blogginnlegg skrev jeg om bærekraftsmålene til FN og hvordan vi forbrukere kan ta bevisste valg mot en mer bærekraftig livsstil, og bidra til at verden går i riktig retning mot en bærekraftig verden. Denne gangen tar jeg bærekraften et steg videre, og ønsker å skrive litt om overgangen fra lineær til sirkulær økonomi og hva dette kan innebære for bedrifter. 

Sirkulær økonomi er kanskje i likhet med bærekraft et litt vagt begrep, og vi har hørt det flere ganger, men hva betyr det egentlig? Kort sagt kan man si at sirkulær økonomi handler om å ta vare på ressursene som vi allerede har tatt i bruk og minimere avfall gjennom å se på hele produktets livssyklus. 

Dette kan gjøres gjennom det vi kaller omvendt logistikk, hvor vi enten gjenbruker,  resirkulerer eller reproduserer materialer og ressurser som allerede er i en verdikrets, og når man gjør dette vil det resterende avfallet som ikke kan re-distribueres på noen som helst måte bli kraftig minimert. 

Den klassiske lineære økonomien vi referer til, så vel kjent som «bruk og kast»-prinsippet, skaper store mengder avfall, og vil etterhvert resultere i at vi går tom for de naturlige ressursene og råmaterialene som vi allerede har på jorda. Materialer som olje, kobber og andre råvarer vil vi gå tom for om forbruket fortsetter på samme måte, om man ikke finner måter å gjenvinne disse ressursene. 

Bilde hentet fra endofwaste.com.

En sirkulær utvikling krever at varer blir produsert for å bli gjenbrukt eller reprossessert, og krever at bedrifter har en evne og mulighet til å tenke på og utvikle produktet i sin helhet, med hele sin livssyklus. Både i utviklingen av produkt, design og eventuell innsamling eller gjenbruk etter forbruk må bedrifter tenke på hvordan denne varen skal oppføre seg, hvordan forbruker skal håndtere varen og bedriftens eget engasjement i livssyklusen. 

Flere og flere bedrifter melder seg på “kampen” mot «bruk og kast»-samfunnet, og en overgang til sirkulær økonomi, mens noen har vært der i flere tiår. Grønt Punkt Norge AS har siden 1997 finansiert og driftet ulike returordninger av emballasje og materialer, og bidrar til at bedrifter tar ansvar for gjenvinning.

Alle bedrifter som sender varer ut på markedet, har ansvar for at ­produktet blir samlet inn og gjenvunnet når det er blitt til avfall. Dette kalles produsentansvar. 

Returfellesskapet.no

Gjennom returordningene for plast-, metall-, glass- og kartongemballasje sørger bedrifter som Grønt Punkt finansierer eller samarbeider med, for at emballasjen blir til ny emballasje, energi eller blir til nye produkter. 

Bilde hentet fra grontpunkt.no.

Vi alle kjenner til «skyll, brett, stapp» etter gode markedsføringskampanjer opp igjennom årene, og dette gjør at vi bidrar til en god gjenvinning av disse materialene. Returordningen for drikkekartong er lettvint for oss forbrukere, og i de fleste kommuner kan kartongene kastes sammen med papp og papir for at enklere kan bidra til en sirkulær økonomi. Også Returkartonglotteriet hvor man kan bli premiert for å resirkulere drikkekartongene på riktig måte er nok en bidragsgiver for å motivere forbrukere til gjenvinning!

Kilder:
Mangan, John, Lalwani, Chandra. 2016. Global Logistics and Supply Chain Management. 3. utgave. Hoboken: Wiley.
Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/
https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/returkartonglotteriet/
https://www.grontpunkt.no/om-oss/maal-og-bakgrunn/

Kategorier
Bærekraft

Små steg mot en bærekraftig hverdag

FNs bærekraftsmål gir oss forbrukere og selskaper over hele verden instruksjoner og råd for hvordan vi kan bidra til en bærekraftig utvikling, og store selskaper som IKEA bidrar til å nå målene innen 2030. Bærekraft blir viktigere og viktigere for flere mennesker, og vi kan alle bidra til en positiv utvikling.

I en av våre forelesninger med Thore Larsgård fikk vi besøk av Madeleine Hesstvedt Solstad fra FN Sambandet, som fortalte oss om hvordan FN jobber for en mer bærekraftig utvikling og om deres bærekraftsmål. De 17 bærekraftsmålene er en felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, med ulike mål relatert til sosiale forhold, økonomi og miljø og klima.

Bilde hentet fra fn.no

Bærekraftig utvikling defineres i følge FN som; Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraftsmål nummer 12 handler om at både privatpersoner og bedrifter bør sørge for ansvarlig forbruk og produksjon, og har flere delmål for hvordan man ønsker å nå dette målet. Målet handler om overforbruk hos forbruker og produsent, overgangen til en mer bærekraftig livsstil og ressursbruk som et samfunn og hvordan selskaper og stater kan innføre disse delmålene.

Bærekraft hos IKEA
På IKEA sin nettside kan man lese om de ulike stegene de har tatt for å bidra til en mer bærekraftig hverdag og hvordan de tar del i denne bevegelsen for å bidra og inspirere. Noen av deres satsninger for å bidra til FNs bærekraftsmål er blant annet å designe produkter ut fra sirkulære prinsipper og av fornybare og gjenvinnbare materialer, redusere det samlede klimaavtrykket med i gjennomsnitt 70% per produkt og strekke seg mot 100% fornybar energi i all produksjon. På nettsiden kan man også se flere spesifikke eksempler på hvordan selskapet jobber mot alle områdene FN har satt oppmerksomhet på.

Bomull er at av de viktigste materialene i tekstilproduksjon, og IKEA bruker materialet i mange av sine produkter. Bomullsproduksjon krever store mengder vann, og det brukes ofte også store mengder kjemikalier for å dyrke og produsere bomullsprodukter. IKEA bruker derfor bærekraftig bomull, som enten er gjenvunnet eller dyrket med mindre vann og sprøytemidler enn vanlig, og ikke minst med bedre lønnsomhet for bøndene (som også er viktig for å oppfylle bærekraftsmål nummer 12; Anstendig arbeid og økonomisk vekst).

Om man går rundt i IKEA sine varehus ser man tydelig en markedsføring og bevisstgjøring av akkurat dette, og de gjør det lettere for forbruker å ta et mer bærekraftig valg ved å informere om hvordan materialene har blitt gjenvunnet og hvordan bruken av ressurser og materialer har påvirket deres utslipp og produksjon. Ved å tydeliggjøre hvordan materialene har blitt produsert og gjenvunnet fra plastflasker til oppbevaringsbokser, gjør det oss bevisste på hvordan vi kan resirkulere eller reprodusere og bidra med vårt eget avfall.

Forbrukeren har et ansvar
At IKEA gjør det så tydelig for oss forbrukere hvordan vi kan velge mer bærekraftige produkter, til deres allerede rimelige priser, gjør at vi kan ta mer fornuftige og bevisste valg. Og vi forbrukere har også et ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling, for selv om de store og små selskapene i verden gjør sitt for å bidra så vil vi ikke nå disse målene uten at forbrukerne endrer tankegang og handlingsmønster. Vi som forbrukere må bli mer bevisste på hvordan vi handler, hva vi handler og ikke minst hva vi gjør med produkter etter vi har slitt det ut, gått lei av det eller om vi aldri faktisk fikk bruk for det vi kjøpte.

Dette betyr ikke at alle mennesker må gå over til en 100% bærekraftig livsstil, men om alle tar små steg og endringer kan vi gjøre store forskjeller. Vet du ikke hvor du skal starte eller hva som vil gjøre en forskjell? Da vil jeg anbefale deg å lese om søstrene i Radical Broccoli som gjennom sine kanaler prøver å gi oss enkle tips til hvordan vi kan få en mer bærekraftig hverdag, ved å for eksempel ta med handlenett på butikken eller å plukke søppel når vi går søndagsturen. De inspirerer og gjør det enkelt for oss å ta de små stegene!

Les mer om FNs bærekraftsmål, eller ta en titt på Radical Broccoli sin Detox Challenge og bidra til en mer bærekraftig hverdag med små steg.

Kilder:
https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling
https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
https://www.ikea.com/no/no/this-is-ikea/sustainable-everyday/
https://www.radicalbroccoli.com/radical-broccoli/21-day-eco-challenge